Black Oceans, part 211

•08/10/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

– Minst det legger til slut den sparket Wheeler-versjonen, fordi det var en slags eksterne observatør.
– Hva er den Wheeler-versjonen – Hunt spurte lav av den lenende på dør-rammen fenonordiske i uniformen av EDC. IDen sa: MAJOR T. FUZZ.
– En variasjon på emne av den antropiske regelen – forklarte majoren, ikke selv svingende hodet, klart tenkende om noe annet. – Wheelers partisipasjonsuniverset. Om vi annerkjenne også de følgende mutasjoner på den evolusjonariske vei til formen av psykosoiske begavet med bevissthet som kvantiske hendelser, det er selvfølgelig, at til øyeblikket av oppståelse av denne bevissthet tilværte de, disse artiske varianter, som superposisjoner av sannsynlige statuser. – Til en slags dictum Hunt utvidet øyne, men major Fuzz talte videre. – Reduksjon skjer i øyebliket av observasjon. Eksistens av menneske beretter seg gjennom den siste valg av passende mutasjonsvei, og en sånn, som gjøre det mulig at bevissthet oppstår og denne reduksjonen. Kausalisk paradoks. Det kaster bort sansen fra spørsmålet om tilfeldigheter, fordi Homo sapiens blir her i rollen av den første årsak, selv om senere i tidsstrømmen. Vel, men sinnerommet falsifiserer dette. – Hunt forstå ingenting av dette.

Advertisements

Black Oceans, part 210

•03/10/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. I got a new job, which I’m starting in two weeks. This will slow down translation, probably. And might put a wrench in my plans to participate in NaNoWriMo.

Stemme fra salen:
– Synes doktor Peer da, at neuromonader kommer fra en førrige universesyklus?
(Doktor Peer er den fenoindianerske, skjønt Hunt.)
Peer trukket skuldrene. Vet ikke. Men tilværer mulighet av kontinuitetet. Man må da veldig presis se på mekanismen av interaksjonen av sinnerommet og materie, dette er steinen til gården av neurofysiologer og dem, som lo her, fordi om fenomenen egentlig skjer på nivåen av kvantisk gravitasjon…
– Hva da?
– Da i denne strukturen av sinnerommet vi kan lette etter malen, som deformerte i de første sekundedeler formen av universet og etablerte parametrer.
– Bevisst? Ubeviss? – Igjen skuldretrekk.
– Kanskje neuromonader bare ville å ha sikkerhet, at i det nye universet skal ikke være mangel for mat for dem.

Black Oceans, part 209

•30/09/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Hunt passet døra til salen av den første gruppen, hvor Schatzu fortalte om sekter, formresonanse og stjernen av to tegner (selv i gangen kunne man høre Ronalds febriske stemme) og tok en kikk inn den andre gruppen. Han treffet rett i middelen av en kosmologiske krangel.
På veggisk ledding et todimensjonelt universe krympet seg til et singularitet, etterpå det eksplodert, i inflasjonsdrivende skli hovnende opp til taket og nabovegger.
– Antatt av doktor Vassone antakelse om tilværiske uselvstendighet av monader og sinnerommet som det er – talte en høy fenoindianerske i grå monokostyme fra N’Hui – er uten vitenskapelige grunn. Det var ingen bevis presentert til fast avhengighet av psykomemetiske strukturer av de materialske produkter av nervøse systemer. Utelatende konsekvenser av den psykofysiske problemen – (her hele salen tordnet med latter) – leve as sånne enheter ville være for skjør, uten pause i fare av imidlertidig destabilisasjon av homeostasen, sikkert det ville gjøre alle evolusjonen veldig vanskelig. Mer rasjonell synes da hipotesen om fasttilværhet av sinnerommets vesener uavhengig av de lokale psykomemetiske strålinger, spesielt at vi jo vet ikke, hva betyr “lokalt” i konteksten av sinnerommet. Og hvis sånn, hvis monader trenger ikke fast tilværelsen av materialske organismer, upauset “mating” av disse, er ikke bare en modulasjon av strømmen av sinnlige sekreter – da deres eksistens er mulig også i utenpsykosoiske intervaler. For eksempel i begynnelsen av universet. I gravestille av dets varmedød. Om vi da lener til modellen av universet pulsende – tilsynelatende de fleste av de tilstede gjørde det, Hunt var ikke vel kjent med kosmologi, hadde ingen kunnskap, hvilke teorier er akkurat på toppen – vi ser, at separasjon av følgende universer er ikke helle, det eksisterer et sfære uavhengig av fysiske lover. Noen er arvet.

Black Oceans, part 208

•26/09/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Han forlot Haciendasjefen i hans rom, som drikket i rytmen av denne ode til hatet a la Gekko, og kjørte til minus syv, hvor, i noen saler og i store foyer, løpet den egentlig konferansen. For å være til slutten i enighet med ordboka – det var men en slags vitenskapelig verksted, rekke av paneler, betalte hjernestormer, enn en enkel presentasjon av sålangte oppnåelser. Her måtte oppstå retningslinjer til nye strategier av Teamet og for å beskrive dem Nicholas betalte fra Programmets midler høye godgjørelser til alle deltakerne, og i hevrt fall – for å gjøre en effektiv forsøk til å prøve å beskrive dem. De selv mesteparten vet om dette perfekt. De smilte til han bevisst – han nikket lett tilbake. Sirklende i foyer, fra gruppe til gruppe, de byttet visittkort og ironiske kommentar, han fanget dem utilsiktet fra stadig støy av lave stemmer (“Silentium uni-versil Universet er stille, fordi den slags memotrend dominerer i sinnerommet!”) I hjorne, i nisjer, på mørkt polstret lenestoler satt seg sosiale kompanier. I skyer av urtrøyk, over bord besatt med kaffekopper, sladret de de fraværende, byttet miljøiske vitser. Mellom den hundredels tull, og tusendels forbannelse skal føde seg her og bestemme seg atmosfære, som følgende skal beskrive innhold og den sluttnings uttale av postkonferansiske rapporter. Synlig avhengighet av penger – det betyr av business og budsjetiske ministrer som Hunt – bare gjør lyse de regler av sosiobiologiske kampen for tilværelse: de ser, at psykomemetikk har støtte og de skal ikke angrepe dumt et nytt rovdyr.

Black Oceans, part 207

•25/09/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

– Okay, okay, ikke vær så sint, jeg beklager, jeg skal lese alt med oppmerksomhet. Ordet mitt. Vel? Alt bra nå?
Krasnow lukket et øye, løftet pekefinger av høyre hånden.
– Dere har her en virulente ordmem: “Vet du, hva problemen din er grunnet i?” Da vel – vet du, Hunt, hva problemen deres er grunnet i?
– “Nei, men sikkert du skal fortelle meg straks”. Og: “Vil du snakke om dette?”
– Hæ hæ hæ, akkurat. Dere tror ikke i hat.
– Hva?
– Hat. Men en slags nastojasjtsjaja, ildelig, ubetinget, skrubbsulten. Fordi motvilje, misunelse, sinne, pretensjoner – disse selvfølgelig. Men hat? Dere kan ikke hate. Og når noen hater dere – dere vet ikke også, hvordan å behandle dette. Dere kan ikke leve med fremmede hatet – instinktivt bøyer dere seg, innvilger dere rett til den andres følelse, går dere streng til kompromis, desperat letter dere etter veier til forsoning, mens den vil ikke kompromisen eller forsoning. Men dette kan dere ikke forstå. Krøppler. Man må kunne hate og leve som den hatet.
– Du kan uten tvil.
– Som skal du vite! – Krasnow glanset til Hunt og vinket med armen. – Du forstår ikke, du har noe betong-konnotasjon: hat den største synd. Selv ødelegge, drepe – bare uten hat, som elegant, i kåpe av kyniske rationalisasjoner. Men det tilværer ingenting, som er verdi av deres hat, eller å akseptere en fremmede – da hvem er dere egentlig? Hvordan definerer dere seg? Hvordan ser dere på seg? Noen ikke-definerte skyer, store maskeringsrøykskyer. Og hva masker den? Ingenting; seg selv. Hat er en positivt kreft, det gir deg følelse av retningen, skaper vektorer av personalitet, den…

Black Oceans, part 206

•23/09/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

– Jeg er selv forvirret – favorittracert Krasnow – hvor dybd røttet er hos dere den opplysningske forestilling om fremskritt som en rettlinjesprocess, som har en spesifikk konstant verdi, relativt stadig akselerasjon, og i tilegg i generelt sett er deterministisk, hvor en oppfinnelse kommer fra en annen og provoserer den følgende. Sånn har dere visjon av vitenskapsmenn og vitenskapet: det er en stor mørke og det er en hjul av lys, og diameteren av hjulen øker. Og på kretsen arbeidere av lyse, maur av sannhet, vi, vitenskapsmenn. Dritt. Untatt uverifiserende, ubrukelige pseudooppfinnelser av såkallte humanister – den hele av fremskritten består av en enkel derivat av de aktuelle økonomiske trender. Det er selv selvfølgelig! En blinde kunne se! Og her alltid noe forvirrelser, kvalme ansikter… Penger og mennesker går der, hvor det er mulig å ha profitt. Profitten er avhengig av økonomiske vilkår: ikke GUT, bare kjemi av afrodisiaker. Fremskritt er fast tilbakemeldt med kaosen av den frie markeden og er dens direkte refleksjon. Så også er den en kaotisk fremskritt, i sansen av grafiker av de Maldelbrotiske grupper. Om du se inn, kunne du ikke se en hjul, men bare en fordelt fraktal, og jeg, jeg, alltid var og skal være på slutten av den tynneste, lengste greinen, mest fjern utreket i mørke…

A little over a month until NaNoWriMo

•22/09/2014 • Leave a Comment

I’m going to participate. It’ll be my seventh time doing so! I am about as excited as my temperament allows.