Black Oceans, part 194

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. I’m sick.

– Ikke bøy munner. Husker du, når jeg spurte da i “Santuccio”, om fysikklover gjelder det? Vassone kunne ikke svare. Og dette er en absolutt nøkkel sak. Jeg har funnet en indirekte bevis, at svaret til spørsmålen er: “nei”. Noen timer før jeg var i Bunkeren, en av de EDC analytikere skyvet inn ved et uhell den siste element. Jeg sjekket og alt passer. I fotnoter til Vassones traktaten er en lenk til tyvehundreårs undersøkelser til en ting kalt “formeminne”. Denne var teorien annerkjent da som fullstendig galskap, ingen visste hva å gjøre med denne, selv om resultater av eksperimenter så ut til å bekrefte den. Kjenner du? Hvert problem, en gangs løset, etterpå er enklere til å løse igjen, selv om den følgende har ikke kjennskap om gjerninger av prekursoren. Det er enklere å lære seg et melodi, en dikt, dansefigur, når noen har lært disse før deg, og jo flere folk kjenner dem, jo enklere de kommer i hodet. Og så videre. Denne er en av de mutasjonene av teorien utviklet i tjue århundre av noen Rupert Sheldrake, biokemiker og sellebiolog. Dyrkende planter i laboratorium i India, fikk han “et nytt vitenskap om livet”, i hvilken forelest han sin teorien av morfogenetiske felten, eller formeskapelig resonans. Det er verdi å vite, at han skrev denne, værende under innflytelse av den holismes guru, Bede Griffith. De måtte hadde noen stikkning av intuisjon… Selv om saken munn og grunn begynte som prøve å påfylle etterdarwinske genetikken – men straks, som en universalisk teori, spredte seg den også til kultursfære, etter årene hadde den fruktet med marketingsmemetikk. I hvert fall resonans ville gjelde hver form, også intensjonelle vesener. Vi selvfølgelig vet, at saken er grunnet rett og slett i osmose av psykomemer, men da var denne en uforklarelig absurd. Likevel, i prøver å forklare den, eller falsifisere, de gjennomførte utallelige ekperimenter, av hvilke en del skjer samtidig i to motsatte punkter på Jord – og denne er distans med målelig informasjons forsinkelse. Selv om som den virkelig meningful man må annerkjenne et serie av eksperimenter gjennomførte på distansen: Jord – Mars. Den tredje marsreisen hadde en god del problemer med dette. Etterkommende statistisk analyse av deres resultater viset, at rottes overgang gjennom labyrint på Mars gjorde det lettere for rotten på Jord å gå gjennom labyrinten med en identisk form, selv om teoretisk sett var den ennå ut av den marsisk del av ekperimentets gjerningerkjegle. Selvfølgelig, alle dette var forskjeller veldig lite og målelig bare i store setter, fordi disse rotter hadde selv ingen telepatiske evner. Likevel dette er bevis, at psykomemetiske bølgen går gjennom sinnerommet raskere enn lyset.

Advertisements

~ by angrydrake on 14/08/2014.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: