Black Oceans, part 190

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Hunt blunket til ham.
– Hvor snill å vite, at du sørger for meg. Være så god og bring meg en glass rum, kanskje?
Han fanget hennes armene, så inn hennes øyne – og disse var fortsatt de samme øyne: lys blå, is i Arktisksjøen, når den kalde sola er høy på underpolarisk himmelen.
– Hvem er du?
– Vel, Nicholas – hun fanget hans halsjtuk, klappet ham på kinnet – jeg er fortsatt den samme personen.
– Den samme, men ikke den samme! – knurret ham. – Det skjedde en oversterkning, på denne båten, under katastrofen eller allerede her. I min sikt hadde du brytet deg, jeg så det, følte, og vet ikke heller, hva stodd opp fra alle dette. Eller: hvem. Ville jeg se ditt håndskrift. Skriv noenting! Jeg skal sende dette til en grafologisk program og vi skal sammenligne.
– La være. Jeg vet selv, at jeg er forandret. Men søk ikke i denne noen demoner, spøkelser urene. Men du selv – hva med deg? Vi er under nettverket, Nicholas. Du bryter Etiketten for gode dusin mega. Du er ruinert. Så? Hvem er du?
– Du skal ikke selv saksøke meg.
– Du stoler på meg? – hun rørte kinnet hans med leppene, fanget bart med tennene. – Særlig? Du stoler på meg?
Han følte ingen eksotiske blomster, bare hennes eget lukt, ikke god, ikke dårlig, sjøvann vasket av alle perfumene. Han skyvet hånden under den sorte skjorten med Cobain. Hud hadde hun varmt, lett svåtet.

Advertisements

~ by angrydrake on 08/08/2014.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: