Black Oceans, part 51

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Say, do any of you know any Norwegians who could take a look at this abomination, and tell me what systematic (as opposed to random, one-of-a-kind) errors I am making? That would help me improve the quality of the translation, and no doubt give me a leg up in learning.

Likevel, selv det er vanligvis umulig for dem for dem å realisere den forekommende prosess av minneevolusjon (jeg skriver: “vi” – mennesker), men endring, flyt, suksessiv metamorfoser – livstegn – vi gjenkjenner. Man sier: “minner har utslettet for meg”. Man sier: “jeg husker det ikke så klart”. Og her handler ikke om falming av minner absolutte, men om deres underbevisst deformasjon. Fordi lagret informasjon er alltid en delvis fult informasjon, man kan ikke huske alle sensoriske data.
Min eldste bild… erindring av tristhet: enslig, jeg ser ut gjennom en stor kjøkkenvindu til snølig utsikt av bygg, og i første plan en triste bøyd kran. Når jeg husker det, jeg ser alt veldig klart. Og flekker av smuss på glasset, og labyrint av skyttergraver, gangbruer, naken fundamenter, frossen riller av gjørme, og gråhet av vinter himmel planet av den eiendomsmegler, og denne kran, arm skjevt rekende, skinnende med glass operatørs køye. Hvis jeg gjøre en innsats, det vises selv mindre detaljer. Jeg vet, hvordan mennesker “påminner” seg tingene. Men min egen eksistens jeg introdusere objektivitet i sfære av evige subjektivitet. Jeg vet: hver påminnelse av dette moment forvrengte minne i min sinn. Sannhet gikk ut på snør av tid. Ser på noen objekt, hva er nærmeste, bord, stol, tallerken, pen, ledpad. Hva tenker du, hva skal du husk? Du ser en stol, du skal huske en stol. Det er nettopp: Hvis det er en møbel fra din leilighet, hvem bruker du fra lang tid og du ser det ofte, du husker det spesielt: “denne stol”. Bestemt artikkel av symbolet definerer referanser: på “denne” stol jeg vanligvis spiser, på “denne” stol jeg sølt te, “denne” stol var bitt av bekjentes hund. Men med ikke disse referanser forblir bare en symbol, et ikon: “stol”. I uutviklet, uhusket stand – ikke aktivt – begrenser seg til en skjematiske forestilling vanligvis plastikk eller ved konstruksjon med fire beiner, setteplass og støtte. Bare etter åpning av erindring ikonet – klik, klik – utvikler seg, i øyeblikk hovner opp med detaljer og farger, ekter fra kontekst tykk av mange andre symboler. Samtidig stol får spesifikk farge, polstring, avslutting av hjørner, riper på ved (fordi det viser seg, at det er laget av ved).

Advertisements

~ by angrydrake on 05/06/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: