Black Oceans, part 40

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

– Medium gikk inn med hover. Massakre. To liker. Men vi har innspilling. Så faktisk, må du si: hvilken føl er det?
Marina festet øyene gjennom helvegene vindu til by våkner til nattliv. Som vanligvis, hun var helt i kontroll: ingen en ukontrollert flyt av ansikt muskel. Hun kunne vaere slik for timer – og Hunt kunne se for timer på henne. Brede arr av farge av levret blod tegnet hennes kinn fra topp til ned og i tvers.
– Det er ikke som vi forestiller – hun sa endelig. – Det er ikke en tvang; og ikke ta av kontroll over kroppen; det er ikke selv avdeling av personlighet. Jeg skal allerede ganske søke analogi med narkotiker. Sånn, du forstår, jeg virkelig hatet seg for mord av mine barn.
– Du har bare en barn, sønnen Jason.
– Jeg vet. Vet! Men deres minne var så klart, jeg husket deres navner, utsikt, jeg husket, hvordan jeg satte seg i salongen foran inkuben og se, hvordan de grør… jeg huske fortsatt, mer klart. Interiør av noen hus, og dette mann, det var min mann. Disse ting… lukt av hans hud, refleksjon av sola på møbler. Mellom vinduer man kan se havet… jeg vet, at det er havet… Jeg – jeg mener ikke meg: hun, dette kvinne – men jeg husker det, så liksom jeg også… De var så små, to og tre år, han kjøret et sted etter jobb, kom ikke tilbake, og de roper og roper, og jeg var så ung… Du forstår, jeg husker også hennes unnskyldninger. Men over alt barna, min Gud, disse barna. Hun slått dem av, som man slår av en data. Hun stoppet å mate dem, kneblert, stengt i baderom, gikk å ha glede. Ro. Jeg husker, hvordan jeg gjør det. Forstår du? Jeg husker det. Og hvis det vaere helt fremmed, kopiert fra annens liv… det blande seg, mikser seg, flette, adaptere seg i min egen minne! I en minne, jeg gjør kjærlighet med dette hennes/min mann foran speilen – og i refleksjon er jeg, jeg! Monaden fallet, med forlater en stykk av det, svie, eiter, og det spiser i meg, grør, presser tentakler. Kreft av falsk minne. Og der, i restaurant, dette fallet på meg, som noen brått herdet meg fra stor amnesi. Jeg husket meg – slik det sett ut: jeg husket meg.

Advertisements

~ by angrydrake on 28/04/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: