Black Oceans, part 26

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. It is not often I get the opportunity to use a word like “tekkelig”.

‭ Han følte seg syk fra dette lyse storhet strukket under nettet og han måtte sette seg på hagens benk. Han var vant med opprør av fysiologi, men ikke – opprør av fantasi. Byen fryktet ham. Han vil ikke se på, konnotasjoner overveldet.
‏ Han kom tilbake opp. Festens tempo og humør kom til tung blues klima. Han erstattet noe overfladisk formler, og sa farvel til søstera og svoger. Betjent ved menns heis gav ham tilbake hans kåpe.
‏ Venterom av heiser var alt i speiler. Hunt firefasettet. Hvor han skal ikke se – han, han, han. Han var kanskje ikke en imponert karakter, men sikkert gjorde inntrykk. Kropp og denne kroppens bindende, klær med alle tilbehør – var prosjektet med identisk omsorg for detaljer og finalt utsikt av hel. Komposisjon helt harmonisk, engasjerte med noe stille, naturalsk eleganse. Og han hadde det på seg slik, at nesten hver menneske direkt, fysisk konfrontert med ham – automatisk falt til liggende skjemaer og begynte å oppføre som en middelaldersk vasall. Vel, uten overdrivelse. Likevel han personifisert aristokrati av dette tider, denne sant: ikke arvelig, ikke basert i tradisjon, kunnskap, eller selv penger – men stilling opptatet i struktur av informasjonsflyt.
‏ Selvfølgelig, i sannhet han tilhørte til dette ikke lenger og bilden var falsk. Han sett i sin øyne og forlatet øyene.
‏ Men: oppreist, hode høy, skuldrene til bak, hendene symmetriske på rygg, utvidet bein lett bøyet i måte av romansk imperatorer. Ravnsvarte hør i speilene nesten skinner, tett lastet i en kort fletting. Stiv halsjtukk løfte seg med hvit bølge over lilla jakke, i middel fiolett hieroglyf: jurydikators logo. Svart bukse, hvit tabi: rett linje og enkelte farger. Snøsnørebond eksploderer fra under ermeter. På manikurerte fingerer eneste smykker: en Sony signet med kattens øye agat. Alle stoff på en synlig måte naturell, ingen monogarn. Når han flytter, man kan høre deres rasling. Og han flytter alltid energisk, med skremmende definitivhet (det også er delvis medfødt, delvis lært). Han er tekkelig, men alle er tekkelig her. Han løftet has synet og smilte til seg under bart, og gjennom dette moment, det var i ham noe av en films skurk.

Advertisements

~ by angrydrake on 04/04/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: