Black Oceans, part 15

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Noen ganger det virket til han, at når han tenkte slik han bare gjenåpner gamle sårer. Mer ofte likevel han mistenkt seg av ufrivillig forræder (å, han likte slik mistenker!). At som han planleget dette affinitet som en sikkerhet for slik situasjon, når ilde englene forby ham inngang til Hagen og det skal være ikke unnslippe fra landet av svette og gjørme. At for slik omstendighet han skal ha bare en erstatte: hager av senator Tito. I slike mistenker han var glad, på slik selv han savnet, slik selv han gjerne forestillet seg.
Men mellomtiden i fattigdom av autentisk drittsekke han gjorde bare onde grimaser når senator Tito var ikke der.
I hans hagene var Nicholas fanget ved ringe fra Jas Vassone. Fordi Hunt unnslipp fra fest etter bare en kvart: det var akkurat en av disse tilfeller, når selv kunne føle fysisk ambisjon som spiste ham. Stilling – ikke nok, at på provinsen (fordi provinsen er alle, hva leger ute av Washingtons ringen), det også hemmelig. Hvordan burde han nå introdusere seg til dem? Han kunne ikke finne selv ennå. De sett på, sett på og misunnet ikke.
Fordi han unnslipp ved første mulighet.
Hagene var nesten tom, bare en gang har sett skygger av snikende mellom planter pare. Musikken og lyder han hørt, men kunne overbevise seg, at sannelig han høre ikke dem, at det er bare jungel, by, lyser av natt… Når telefonen svarte i hans øre, Hunt var hele renset fra miasma av ufullført ambisjon.

Advertisements

~ by angrydrake on 19/03/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: