Black Oceans, part 14

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. Next chapter, ho!

2. Nicholas Hunt
Nicholas Hunt gikk på es nul i hengte hagene over Ny York. Hagene svaiet lett med luftskip under som de var hengte, de som var uvant ofte hadde noen liksom sjøsyke når vind blåst sterkere, man fortalt spøker om de som kastet opp på byen ned. Hunt var en av vant. Sannelig, han bodde ikke i disse himmelske enklaver av overluksus, men han var en gjest her ofte nok, for å vante sin organisme med karakteristisk forvirring av labyrint.
Senatorens hagene (andre etasje av sin luftskip) hadde område av nesten ett-og-halv kvadrat kilometer. Det grøt her hovedsakelig tropiske planter, det var mye klatrere, som gjemmet mange mekanismer og bærende søyler. Ved dag systemer av lysfibere prismer, tjue meter høyre gjemmende tett hele tak av undernivå, lyset i hagene kunstige soler. Natt derimot var sannelig.
Denne tak var samtidig gulvet av første undernivå, hvor leget senatorens leiligheter og kontorer, og hvor nå ble moro i anledning av vedtakelsen av sin promotert beskyttelses lover av ufrivillige intellektuelle produkter.
Hederlig Gaspar R. Tito, selvutnevnte tribun av Ny York statens beboere; Nicholas Hunts svoger. Jerne lenker av konnotasjoner og reflekser forårsaket mild bøye av munn med bare en tenke av senatoren. I sannhet, de liket ikke hverandre, men også ikke hatet hverandre. Noe gjensidig favorisere – på prinsipp av handeltransaksjon. Med Gaspars man treffet seg med viktige mennesker, gjorde verdifulle kjennskaper; raskere enn en showbusinessstjerne, kan du møte her en hemmelig multimilliarder, hvem sin navn var aldri på sider av “Forbes”.
Likevel, Hunt ville ikke kom her, hvis ikke hans søsters insistering. Gjøre, gjøre dette gleden for meg. Så han gjorde. Han liket Imelda alltid; nå også respektert. Fem år siden, når vektorer av sine karrierer hadde retninger hele mot aktuelt, det var ham, som tilbedt has søsters selskap på en av halvoffentlige fester i kapital. Da grepet han ennå septer av Sannelig Myndighet. I tider før eksil fra paradis to av hans titter var nok, for å heve allmenn interesse av slik kjennetegnet person. Det var ingen merkelig, at Imelda interessert Tito. Hvis man se på det fra hans perspektiv, for den ekteskapskontrakten han kunne klandre bare selv. Men var han virkelig misfornøyd med en senator i familie?

Advertisements

~ by angrydrake on 18/03/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: