Black Oceans, part 5

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. Due to advanced pipeline technology, posting continues despite working over the last days.

Sammen i slutten de overmannet kvinnen – men det sett ut akkurat slik: brutal overmanning. Det var umulig å unngå høy kamp, kasting alle serviser på gulvet, ødelegging av menns jakker og Vassones skjorte. Hun klorte blind, på selv, og på dem. Brede, blodige furer gav hennes ansiktet en nifs utsikt av indiansk krigmaler.
– Hva, hva, jo hva skjer…? – hvisket til henne businessmannen.
– Mine barna, mine barna – hun stønnet, skjelvet i deres armene. Og så var dette sorg, så var dette fortvilelse i detter stønne, at de ufrivillig sett på salen for å finne noe barn, men det var ikke noe barn.
– Hva?
– Jeg har drepte dem, drepte, min Gud, jeg har drepte både…
Mer mennesker fra hotellets tjeneste viset seg, blant annet hotellets lege – de tatt henne fra hovedsale til bakrommet. Hun gråt i lyd, når de flyttet henne. Andre gjester (men på dette tid, det var ikke mange) kommentert hendelse i halvhviske. Hel hotellet var under NEti og de kommentert, de sett på ufrivillig til gjemmet kameraer.
Ambulanse kjørt til og doktor Vassone ble hentet til sykehus (de vet ikke koden til hennes medikator, hun hadde ikke medalarm på cashchip). Ambulansepersonell trykket henne i en tvangstrøye, selv hun har stoppet å streve. De bæret sår på hennes ansiktet. Hun hadde noe brettet negler og overhuden rippet på underarmer. De sett på henne varsle.
Marina Vassone, grundig utskåret, selv førti-syv år hun sparte modellens silhuett, hud med ingen rynker, øyne av tenåring – lysblå, veldig kaldt. Kort hvit hør kjemmet bak. Definitivt skandinavisk slags av skjønnhet.
Først hvisket henne noe til seg i fremmedspråk. Da hun roet seg ned, tatt noen dypt puster og snakket på engelsk til ambulansemann. Hun gjenta igjen og igjen den samme telefonnummer kranglet, truende og ber at han ringe dette en gang. Ber herr Hunt. Det er viktig. La ham flytte baket. Men ambulansemann surfet på musikkbølger strømmet fra resonatorer implantert under hans hodebein: med overbærende smil, han ignorert kvinne i tvangstrøye.
I sykehuset de last ned hennes DNAM, kontaktet med lokalt medikator kontor, gjorde undersøker, gav henne noe injeksjoner og laget på sale, fastet til senga med brede belter. Her det falt her igjen. Selv kjemisk stille hun startet å rope, at hun er en morder, at de bør på elektriske stol, at hun skal brenne i helvete, og andre slik ting.
De doblet hennes dose. Hun forsovet.

Advertisements

~ by angrydrake on 09/03/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: