Black Oceans, part 2

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Om natten det ser ut som en brann i en fornøyelsespark. Gjennom vinduet av en fly som kommer ned til å lande (fly nr 4582 fra Atlanta, andre endringer) Czarny sett på Ny York under lysende teppe av luftskiper, svingende lett fra overatlantisk vind. Skinne av gigantiske reklamer og lys av leiligheter suspendert under forankret hetlufthvalene – merket i en himmelig plan karten av velstand. Det var en hjul i en sirkel: høye luksuser av sentrum omgitt med luksussone av siste hundreår, seg selv omringet av uendelige forsteder. Når de flyer over dem, han sett kalde reflekser av lys på utallige husende bassenger.
I fjern skinte bredbåndende lasere av klassiske reklamholografier, fra så langt, og spesielt ved dette vinkel, helt uleselig. Men ved listene av fargene, man kunne utlede om medlemskap av logo.
Flyen kom ned til La Guardia på noe merkelig spiral, en gang en andre stykke av metropol brente med lyse farger på bak av illuminator. Kald fortvilelse oversvømte Czarnys minne, til tross for han slår vekk sin hode fra utsiktskjermene. Der er mennesker, millioner mennesker. Jeg skal drukne. Tsunami av svart. Hvem skal spare, når jeg er enslig i en tusenfolkmengde? Jesus Kristus.
En passasjer fra kvinneavdeling onanert seg i minne, businessmann fra lenestolen ydmyket seg med en erindring av sin sjefens forakt, spedbarn i mors armene drømte om anale gleder, og mora med kaldt hat for selv kaste seg hennes svak vilje, som tillat ikke la hennes hånd falle på TERMINATE av inkuben; og forvalter drømte av en terrorist angrep, blod av passasjerene på taket.
Czarny neppe stoppet gråt. Noen må hadde vondt i magen, fordi Czarny var vrid, han krype sammen, selv om beltene. Han prøvet å konsentrere på målet, på nødvendigheten – men de alle også hadde farene og bilde uskarpt seg, kjærlighet, hat og likegyldighet deformerte erindringer, også disse overflødige. Forvalter bekymret seg, villet gå nær, spørre – så Czarny rettet seg, glattet ansiktet.
Når de har landet, han ventet til alle gå ut og stod opp siste. Hvit ermet var slik en navlestreng tilkobling kroppen av maskinen med mengde-mora. Han gikk frem, dødelig redd. Tykk svart kaste seg i hans ansiktet. Han sett på billetten, for å huske sin etternavn; straks has mistet minne om årsaken til å se på. Flere ganger han stoppet. Hans beiner vondtett ham monstrøs. Etter gaten, han ropte til tollmannen i lånet språk. I totalt, han var så desorientert og lamslått, at han kunne ikke ha sjansen med største klossmajorene.

Advertisements

~ by angrydrake on 06/03/2013.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: