Black Oceans, part 182

•24/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Han nådde salongen og her så han henne i lys av byen fallende gjennom åpen balkongdøra. Ingen synlig skade. Hun hadde på seg jeans shorts og T-skjorte med Kurt Cobain. Hun satt i stillhet rett på kanten av sofaen, kneer sammen, hendene knyttet, sammenkrøket, øyne fast på noe sted på teppe, to meter fra føtter. Myknet ansikt skjelvet i stygge sammentrekninger. Hun gråt.
Hunt stoppet i halvtrinn og forblitt sånn, fordi han hadde ingen idee, hvordan burde han reagere. Denne var ikke Vassone, denne var ikke Marina Vassone. Han hadde klar bare spørsmål. Er vi under nettet? Er kameraer på?
- Mika – klynket hun. – Orleinne…
Hva å gjøre? Ringe til hennes psykoanalitiker? Innkalle ambulanse? Fæn.
Og om det er ikke bare etterulykkelig histeri? Om dette er igjen monadisk angrep? Selv om ikke en ny angrep – men bare oppfølging av den siste? Langtidseffekter… en del av monaden selv om bet i hennes sinn, psykomemer ble akseptert, hun “husket” dem, djeveler vite, hva skjer i hennes hode, minne er omfattet i reglene av den Darwinske naturell seleksjon, fra noe psykomemer kunne det vokset opp i henne en ny personalitet, det er ikke et stabilt systemet, var aldri. I hennes hode raser nå krig mellom Marina Vassone og den ung barnedreper. Mika…? Hennes mann? Sønn? Den, som hun drepte? Til hvem skal jeg snakke? – til den førtisyvårig doktor av kognitivistikk med sinn som differensialligningen, ellers til den jenten fra Ny Skotland, som kunne ikke gi seg råd med samvittighetskvaler?

Black Oceans, part 181

•23/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Passasjerliste?
- Vi har den ikke ennå. Vi laster ned fortløpende fra politidata.
- Informere meg straks.
- Ja vel.
Hun svarte ikke på telefonen. Han gikk til den nærmeste rom med en sensorisk terminal. Datamaskin av apartamentet stadig viste den standarde visitkortet. Innkalling gjennom hotelens tjenestefolk gav ikke resultater.
Han kjørte til parkeringsetasjen av bunkeren, satt seg i BMW og oppgitt Vassones addressen ved Park Row.
Han stod foran døren til hennes apartamentet kanskje fem minutter – hun ville ikke åpne. Når de åpten endelig, hun var ikke bak dem.
Han kom inn, mørkhet.
- Dame doktor…? – Ikke selv lyd av bevegelse.

Black Oceans, part 180

•22/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Spøkelser av ECHELON prosjektet igjen besøkte maktsirkler, voksende i styrke imot følgende offentlige motsigelser (eller egentlig – taket være dem), og fryktet folk med en visjon av et system fangende hvert signal og brytende hver chiffer. Selv om hundrevis spesialister garanterte med sin autoritet ubrythet av støyske enganger – det formindret ikke mistankhet av telefonbrukere. Siden sånne ting går som public domain – tenkte de – forestill seg, hva de holder hemmelig…!
- Okay, jeg kommer.
- Når?
- Jeg skal avtale.
Det blir sent og en del av lyttere lekket ut av salen, før ennå den gammel Krasnow kom til talerstolen. Schatzu kom ut, ikke brytende en høy diskusjon gjennomførret med tre unge skulpturinger, blant hvem Nicholas kjente en av de prosjektopinerende fra Berkeley, filosof kanskje. Han sjekket tiden. Sytten over ti. Han planlagte å fange i dag også selv Krasnow og, om det er mulig, Stimmel, assistent til den presidentiale rådgiver i saker av nasjonssikkerhet. Igjen en kall.
- Hunt.
- Hammer, sir. – Hammer var en av vaktmestrer i Sentralet. – Som du vet, vi rutinemessig overvåker åpent kommunikasjon av NYPD og Moores maskiner har filtret fra fangete samtaler informasjon om ulykke av båten som førte mennesker til den fortøyd med grensen av internasjonale vann USS “Curtwaiter”. Tilsynelatende det skjedde noe feil med styredatamaskiner, båten var stampet med seilende under Oceanias flagen kontenerskip “Brasco”. På den ubekreftet ofrerlisten er bare båtkaptein, di Piena, vi hadde ham på en blind kontrakt, sir. Det er mangel nåtiden for detaljerte data om sårede og mistet belastning. Vi undertrykker vår deltakerhet gjennom den lokale Byrå, det ser ikke ut skummelt, vi var rask nok å utvikle legenden om et kasino.

Black Oceans, part 179

•21/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Utkommende, Marina passet Nicholas i døren.
- Du skal lede den fjerde gruppen – påminnet han henne. – Krasnow meldte seg for den sjette, den krigske.
- Jeg må ennå nå time til “Curtwaiter” – avhended hun ham, kikkende på klokken. – Om helgen ville vi på noe måte installere seg, om mandagen innkaller jeg estepere. Unnskyld.
Bare lukt av hennes perfumer forlot lenger, noe skarp, eksotisk lukt.
Etterpå, mens Schatzus forelesning, Imelda ringte Nicholas.
- Diplomatisk arbeid – lo hun i hans øre. – Igjen er jeg som megler. Gaspar ville møte deg. Skal du forakte?
Alltidens priset han søstera hans for denne utvinget frekkhet av ord. Under NEti var det ofte irriterende, plasset Hunt i klossete situasjoner, provoserte den absurdale gester av ærlighet – men alltid påminnet Nicholas om de gale dager av deres barndom, ennå i moras vedpasifiske slott, hvor de bodde sammen, før Nicholas var sendt til en eksklusiv skole. Da tiden sola var lysere, himmelen enda blå, kvelder lange, natter hemmelige… han bare kunne ikke være sinnt med henne.
- I hva slags saken?
- Jo!
- Skjønner. Når?
- I dag. I morgen. Litt nervøs.
- Kanskje han skal ringe selv.
- Tull mer.

Black Oceans, part 178

•18/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

I slutten selvfølgelig var han forsinket til Vassones inngangsforelesning for konferansen. Samtale med general Kleist – i sannheten mer lignende til politiavhøret – kom tilbake til ham med ekkoer av individuelle setninger, han spolet den tilbake i minne gang etter gang, prøvende å finne en dypere sans, uten suksess. Hva mente hun? Om hun prøvde å kaste skyld for nederlaget, da hvorfor varslet hun ham mot den? Om hun egentlig prøvde å knytte en slags allianse – hvorfor kastet hun fornærmelser på ham? Og hva slags soppen snakkte hun egentlig?
Den store salen var fylt opp i en-tredjedel. Når Vassone sluttet og lyset ble slått på, en skod av hender løftet seg. Hunt så på den fra den øverste inngang, hvem spør, om hva, og med hva slags tone. Han prøvde i utgangspunktet å lokalisere avdelingslinjer. Hacienda var stille, de mest angrepsom var mennesker fra Statensavdelingen og CIA, hva var å forvente.

Black Oceans, part 177

•17/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Igjen skuldretrekk.
- Estepere.
- Disse er de kunstige telepater fra Krasnow? – hun var overrasket. – For helvete meg telepater?
- For eksempel som tidligvarselsystemet. Hvithuset tok dem. Fortzhauser skrev ikke deg?
- Det er slik det fungerer – sukk hun. – Monadkriger løper i full sving, men hvem leder dem? Du skal ikke nå. EDC? Avdelingen? Teamet ditt? CIA? DARPA? Djeveler viter. Ingen.
- Og hvem leder i de Økonomiske?
- Du har rett, det dekker – hun stikket en finger i Nicholas’ retning. – Fra begynnelsen burde de underordne dere til EDC.
- Ville du…! – lo Hunt.
- Ynkelig idiot.
Han visste ikke hvordan å utkoble seg fra situasjonen. Der på balkongen, med Marina og edderkoppen, han var minst under nettverket og kjennet reglene – men her? Kanskje bare gå ut og slenge døra?
- Du skal løfte meg noe, Hunt.
- Hæ?
- Du skal løfte.
- Jeg skal løfte…? – Lo? Rase seg? Han så på henne i dødelige forbauselse.
- Du skal gi med ditt ord, at du skal gjøre alt, for å trekke oss fra denne sumpen.
- Men selvfølgelig, klart, at jeg skal hjelpe deg, hvorfor ville jeg ikke hjelpe?
Hun inhalert sterkere.
- Da kanskje til begynnelsen du skal fortelle meg om soppen?
- Soppen? Hva slags soppen?
- Ha det bra.
Hun satt og kastet ut sigaretten, etter hva, sående selv ikke på den forvirret Nicholas, gikk hun ut fra legevakten. Døren slengte høy.

Black Oceans, part 176

•16/07/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Og om jeg sa, at jeg er en onde menneske? – hun hveste. – Om jeg sa slik til deg – ville du tro, vel? Og i hvert fall det skulle være ingenting unormælt. Men å snakke godt om seg, proklamere seg en altruist – det er usømmelig. Ikke sant? Sant, herr Hunt? Det går ikke an å innrømme i samlingen til renhet av intensjon. Fordi dogmet er sånn: hvert er ondt. Dette er den standard antakelse: hvert gjerning kommer fra egoisme, hvert ord fra mørke begjær. Hvem kan jeg være, hvis ikke en dristig hykler? Og selv om, selv om – her Kleist senket stemmen til hviske – jeg foretrekker hyklere, fordi de kan minst innrømme tilværelsen av noe verdier, mens dere, dere synder ikke, fordi dere har ikke mot hva å gjøre det.
- Pent. Jeg er ikke verdi å lytte, gjødsel lekker fra ører.
- Vel, si: hvordan du forestilte deg det? At det skal skje en mirakel?
Gjennom bølgende røykeslør så hun på Hunt med disse sine sorte øyne av skulpturert fortreffelighet så intensivt, at Nicholas, tatt ut fra under NEtis omsorgful hånden, kunne bare trekke skuldrene og mumle usikkert:
- Jeg er jo ikke kjent med det, jeg gjørde ved min beste kunnskap…
- Du sannelig tror i sine unnskyldninger.
- Hva vil du fra meg, egentlig? Mantrikere kan jeg ikke gi deg. Skal jeg falle på kner og be om forlatelse, at de andre hadde mer lykke og satset på de animalske?
- Mantrikere kan du ikke gi meg – hun gjentat.
- Nei.
- Og hva kan du gi meg?

 
Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 82 other followers