Black Oceans, part 129

•10/04/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Vær så snill. Du husker, hva sa jeg om trender reflektert i sinnrommet. Noen lignende som paradigmet a sivilisasjon må reflektere seg der med sterk, utviklet psykomemisk struktur. Og nå la oss snu vektorer. Fordi sinnrommet, hva vi var enig i, gjør inntrykk på sinn av mennesker. Ergo – Schatzu kom tilbake med øyne til Hunt og løytet betydelig pekefinger – brukende monader skulle det være mulig for oss å forandre og forsterke disse strukturer slik, at det skulle skje oversettelse også til sinn ikke handikapet, som handikapet er sinn av telepater. Det er unnfangelse grunnelig forskjellig av den, som jeg har støttet analysen min av Monadkriger på – fordi her har vi til å gjøre med ikke selektiv, statistisk, sakte og relativt grunt innflytelse. Men hvilke perspektiver åpner foran oss…! Fullført drømmen av memetiske ingeniører! Det er fast innflytelse, uløsbar forandring, ingenting gir her mantrer, ingen brødrene. Fordi det ikke om beslutningstakere. Vi kunne styre mentaliteter av hele samfunn, nasjoner, spesifisere deres tenkemåte, valgspreferanser, indusere ved behov pasifistiske eller aggresive humører, modellere ksenofobi…
Schatzu vinket med hånd, omfattende med denne gesten hele kveldig Ny York: eksploderende med laserlys og store bevegende holografier, dekket med en glød av ulikefargelig syn og nedsenket i tåke av usluttende støy by sammen med noen-dusin millioner innbyggere.
- Vennligst forestille seg, vennligst bare forestille seg…!
Hunt så på ham og så følgende selvnevnte profet av hermetisk religiøn, proklamerende av ny, ultravirulent kult. Disse glød, den ærlig smil, denne stolthet løftende bryst, den ild av kunnskap.

Black Oceans, part 128

•09/04/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Akkurat. Slik formerte seg i våre hoder betydningsfelter av disse ord. Du slått på paradigmetvegg. Men disse veggene begynner å knuse. Rekonfigurerer seg store memetiske strukturer. Jeg unngår her religiøse sekter, fordi de eksisterte alltid – men nåtidens ser vi en virkelig eksplosjon av kultursekter, og deres medlemmer på hver mulige måter prøver å skille seg fra sivilisasjon og bli fri av dens paradigmet. De aksepterer ikke fremskritt – i ingen av dens manifestasjoner: teknologiske, moralske, lovlig, sosial. Bevisstlig legger de på seg separate livsregler. Religion har betydning her ettersom, at forhold til den er en av elementer av kultur som det er. I begynnelsen var det små ekstra rigorer: bryllupskontrakter gjørende det hardere eller umulig å få skillsmisse, laging av skoler med separat av offentlig undervisningssystem, den slags ting. Men trenden øker. Paradigmet knuser. Sivilisasjon snart skal måtte redefinere seg, spesifisere. Sivilisasjon det er ikke politikker, enkelte mennesker, eller selv deres frivillig store grupper.
- Jeg fortsatt venter for en tilkobling med Krigene.

Black Oceans, part 127

•08/04/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Jeg vil ikke bekymre deg, men Vassone allerede kjørte ut til med med skyggene på veggene i Platos hule…
- Og jeg snakker om trender. Som om tilfeldigvektor av spesielt stor tall av enkel-emnesk psykomemer. Kjenner du Kuhns teori av vitenskaps paradigmet?
- Noe av Wilsons bransje?
- Gammel ting, fra siste århundre. Hver vitenskap utvikler seg bare i ramme av bindende paradigmet, hele av ueksplikaterte forutsetninger, på hvilken den støtter seg og hvilke setter den mål: denne er forutsetninger selv ubevisste av vitenskapsmenn, vedtatt av dem a priori noen sted i prosessen av bevissing av grunnlegende kjennskap, osmotisk, uten bevissthet. Det er veldig vanskelig etterpå å tenke imot paradigmet. I det hele tatt – å være kjent med dens eksistens. Vanligvis det er bare mulig i tid av dens brytelse, når skjer noen som fase-overgangen til en paradigmet mer eller mindre forskjellig av den forrige.
- Hører jeg deg, hører.
- Sånn, noen lignende skjer også i fall av hele sivilisasjoner, kulturer, folk. Men med forskjellen, at paradigmet av sivilisasjoner er røttet i sinn av hvert av deres medlemmer, og jeg mener her tanker av disse mennesker, som ble oppdratt i den siden de var liten. Og en av hovedsakelige forutsetninger av postkristen vestlige sivilisasjon, som omfatter i dag hele verden – er fremskritt. Vennligst si: kan du forestille seg og tro i følgende utvikling av sivilisasjon uten fremskritt?
- Mhm, men synes du ikke, at i frasen “utvikling uten fremskritt” er intern selvmotsigelse?

Black Oceans, part 126

•07/04/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Servitørinne ligget skuffen, begynte å ligge tallerkene. Schatzu og Hunt tok ut høyre hendene, og hun rørte dem let med en myk, bred snute av restaurants fjernkasseoperatør, som hun bæret i hylster på hoften – tilsynelatende servitørinner i “Santuccio” var på korte kontrakter, ingen hadde en operatør implanter i hånden.
- Du sa om telepater, at de har “talent” – sa etter en stund Schatzu, tomtende en glass av arbjuice. – Jeg merker de i Teamets dokumenter og i uttale av dets medlemmer. Dere tror at de, telepater, er utstyret i en ekstra sans, at det er takket være det… ikke sant?
Hunt løftet øyebri til å tegne, at Ronald skulle fortsette. Schatzu kom inn i grunt halvblindhet V. Over Nicholas’ hode åpent ham halvmeters tekstvindu, på hvilken raskt innkalt han nødvendig sitat.
- “Når han observerer sin egen bekymring – begynne å lese – da med hvilke sanser observerer han den? Med en separat sans? En, med hvilken han føler bekymring? Føler han bekymring annerledes observerende den? Hvilken bekymring observerer han: den, som eksisterer bare når den er observert?”
- Hva vil du si gjennom den?
- Jeg vil si – sa Schatzu, spidende en pommes frites med en gaffel – at en telepat er bare forskjellig av andre mennesker, at hans sinn aldri kom å bli isolert av sinnrommet. Telepat har ingen ekstra sans. Han “leser” ikke noens tanker. Han “graver” ikke i noens hode. Han “ser inn” ikke i oss. Rett og slett: han er ikke separert av noen fra omkringende forvirring av sinnrommet. Han er utstillt til hver minste bevegelse av den. Så noe som skjer til dem der, i bane, skjer til dem, fordi de disponerer en mye svakere mentalt immunologisystemet av våre. Hvis man passende opphøyer styrke av press på sinn av disse ukjente eksterne faktorer – i hva vi alle kanskje tenker om monader – skull de har en identisk effekt på oss. Tilfeller av “besøkte” steder og casus Vassone tjener som bevis, at det er mulig.
- Utrolig, hvordan du er enig med Vassone. Men til hva leder det? Ikke akkurat til Monadkriger? Hæ?
- Nettopp, blant annet. Men det skulle være bare å bevise den som er bevisst, fordi er det ikke grunn for hele dette Programmet – på idee å effekte direkte på sinn av vanlige folk? Men her kanskje dere har ikke trodde i den, hvorfra da den forvirring og særlighet?
- Neuromonader…
- Ja, jeg vet: Kontakt. Vassoner har en visjon, det man må innrømme.
- Noen ironi?
- Nie, ærlig. Men jeg kan ikke motstå inntrykk, at noen sted på vei har dere mistet fra øyne grunnelig mål: å vinne i IEW. Jeg vil gi dere en alternativt måte å vinne Økonomiske Kriger. – Han tørket munn med en serviette, lenet bak i stolen, så ned, til kaos av bevegende og ubevegende lys. – I sinnrommet er reflektert formen av våre sinn. Med falanger av psykomemer skriver vi der våre følelser, troer, tanker bevisst og ubevisst, forestillinger, ideer, arketyper menneskelig og umenneskelig…

Black Oceans, part 125

•03/04/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Så mye ting forandrer seg, tenkte Hunt, velgende på bordens senspad sin bestilling; så mye – uten pause, raskere og raskere, og det er enda hardere å forstå dem, hvis det er mulig i det hele tatt, fordi noen av dem er grunnelig uforståelig, det er ingen å forstå i formen av atramentflekken kastet på lerret. Og jeg selv husker denne Manhattan: tilfeldelig samling av menhirer av betong og metall…
Fra hvor denne gammel melankoli? Han så over kanionen på mørke vinduer av Sentralet. Hviler Nummer 5 allerede i hans sarkofag, nesten til de andre halv-døde? Ord kom tilbake til Hunt, som ble snakket i denne samtale ført med milisekunders forsinkelse. Hvordan han overbevist Czarny… Til hva virkelig? Dette alle har jo ingen mening…
Har de hentet ham allerede…?
- Herr Nicholas Hunt? Unnskyld meg, hvis jeg rører din privathet…
Han så rundt nervøs.
- Ronald Schatzu, ikke sant?
- Sannelig. Igjen jeg beklager…
Du har hva å beklage på, tenkte Nicholas. Om morgenen ringte til ham en gammel bekjent fra DARPA direktørs byrå, med advarsel, at noen Ronald Schatzu skulle gjøre ham onde, sendende raporter om omkastning av menneskekapital og bruk av Nicholas Teamets ansatte til private oppdrag. Noen andre i Nicholas’ sted sikkert skulle reagerte med panikk, straks kontrende. Nicholas selv, som har hatt lang erfaring med den, gjørde ingenting: dette skal vaske seg, slike ting alltid vasker seg, best å overse.
- Men vær så snill og slo seg ned og spare seg Etikett – han sa vennligst – jeg er i dag for trøtt.
- Å, ja, – nikket Schatzu sittende – jeg hørte om femte.
- Akkurat – sukket Hunt. Jeg tenker, om vi har ikke gjort feil fra begynnelsen.
Schatzu rask bestilte og slått av borden.
- Skal du ikke tenke om meg dårlig, hvis jeg spør om din mening om mine “Monadkriger”?
- Hvis ikke fjerde og hans hevnlyst, jeg skull ikke ha den høyeste mening.
- Tvilte du om nyttighet av lavere monader?
Hunt krympet seg.
- Jeg vet ikke selv. Vassone har foreslått oss alle. Du vet, de andre også fanget telepater, og vi hadde ikke informasjon om lekker på emne av analogiske eksperimenter i deres orbitale steder, også fra analyse av onadoatmosferiske bevegelsen ingen lignende kommer. Kanskje de beholdet dem på Jord, kanskje fra begynnelsen brukte dem til å temme de animalske. Den angrep på Vassone var en primitiv, brutal innbrudd. Men fjerde hadde ikke så mye tid og begrensede muligheter. Og forestille seg vennligst noen telepater sammen brukende deres talent til å trene en monad… Dette er selv et par måneder. Neuromonader skulle være en større makt uten ligning, jeg nekter ikke – jo, men akkurat… Å, det er her.

Black Oceans, part 124

•01/04/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Kveld i “Santuccio”. Gjennom åpne vinduer – underhimmelsk Ny York. Til venstre fra Cygnus Tower – Little Italy, Manhattan Bridge, til slutt Brooklyn Height og Cadman Plaza, fjernere skal øyne ikke nå, utsikt er blokkert av Stål Femlinger, tusenmetere av narkokompaniet. Til høyre – Soho og Greenwich Village, underhimmelske labyrinter av Gramero.
Hunt satt ved borden på terassen, under gjennomsiktig gulv hadde han sytti etasjer av veien brennende med ulikefargelige lys av reklamer og skilter av butikker, restauranter, kinoer, hoteller. Formidling av fjernarbeidssystemet – sen og svekket Tofflersk tredje bølge – og kommersialisering av oppdagelser av atomiske ingeniøring tilattende til å skape supertøffe konstruksjoner av ultralette materialer – ledet til forandring av karakter av store byer. “Omtredimensjonalisering” av arkitekturet var bare en av sideeffekter, den selv kanskje mest synlig for en besøkende til metropolien. Veier, selv før kanioner, nå til slutt mistet utsikt av “flathet”, “todimensjonalitet” – veien var utgjørt av både overflaten av jord til nede, og vertikale overflater av sidevegger. Gjennom her gikk brygger tiltenkt for biler, sykler og fotgjengere – tier og hundrer meter over jord, i grønne “henget” på nanostrenger og støttet av glassekolumner av parker. Offentlige, betalte heiser, festet ute av bygninger, gjennom sekunder førte folkmengder fra “bunnen” til taker. Dypere, på nedre etasjer, lyser brennet hele døgnet, tid av dagen var uviktig der, selv regn sjelden kom dit. Forandret seg også måte av adressering: på siden av gate- og bygningsnummer trer i kraft også nummer av etasje, fordi man kom inn i etasje direkte fra ute, innetrapper mistet i viktighet eller, i nye bygninger, det var tomt for dem overhodet. Nabokomunner utviklet seg horizontalt, ikke som tidligere, vertikal.

Black Oceans, part 123

•31/03/2014 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. Guess who’s back on the translation job!

Den andre veien, som kino gikk på, veien av ren kunst, ledet til ting akkurat, som den “Guderskumring” – såkalt “multimediale haiku”. Utvikling av datagrafikk ga mulighet til å selvstendige skapning. Den ekstreme av denne trenden er nettopp forfatterfilmer i literal betydning av ordet, fordi hver piksel av hver ramme var effekten av arbeid av en menneske. Sjølvsagt, arbeidende “manuelt” Tsien Su skull ikke bli ferdig med hans “Guderskumring” til dødens dag: han brukte spesielt designet til filmens behov grafikkprogrammer.
Film begynte og etter et øyeblikk Vassone med noen overraskelse realiserte, at hun virkelig liker den. Selv Wagner var tolerabel. Salet – out of NEti – var fult i kanskje en-tidel. I overvåkningsnett-omfattet kinoer av bedre bydeler tilstedværelse skulle være høyere, der å gå ut “til film” – til direktør, til skuespiller – var en del av samliv, her folk ble fornøyd med skjermtapeter. Kino skal aldri dø, tenkte Vassone. For den samme grunn kler du seg i hodefoner, for å lytte til favoritt album, selv om kvadrofonisk lyddsystemet gir deg nok komfort. Her det er nød til noen ofre, noen eksklusivitet av persepsjon. Og hun følte, at hun liker kino, at hun liker Tsien Sus stil, hun var påminnet av tusenvis timer av seanser satt i små utenettet saler av hennes by, i enslighet, langt fra Ralt og alltid skrekkende unger.

 
Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 62 other followers