Black Oceans, part 43

•16/05/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

Marina Vassones lovstatus ved Teamet var ikke helt definert, hva som tiden gikk mer irritert Hunt. Nominelt, han var direktøren, men Programs vedtekt og hvisket fra opp direktiver levet ham liten nok rom for å manøvrere, at slik Fortzhauser kunne se seg som en de facto tilsvarende til ham governør av uavhengig divisjon. Vassone oppføret seg ikke annerledes. Fra en side – dette var henne, hennes arbeid, hennes eksperimenter, hennes teorier bidrat med å etablering av Teamet. Fra andre side – når det var allerede etablert, hun vilt ikke å angasjere seg og tjenet bare som en konsulent med skaping av psykologiske profiler av neste rundet opp telepater. Hunt hadde en oberbevisning, at hun ville gjerne unndrage seg fra det også, hvis det ikke menet i konsekvens at hun ville ble skjærte av informasjoner om gjennomføret forskninger, some hun trenget til hennes arbeider. Lurende var hennes ambivalens i hennes holdning. Videre mest av hennes ord og beslutninger blitt til Hunt uklart, uforstått, begavet av en innfløkt underton.
Men likevel ville ikke la henne gå. Når han gikk tilbake til hans kontor, kallet han opp filer av Nummer 5. Biografi – tørr og kort. Far: reemigrant fra USA (fjerde generasjon), skulpturert, fenoslavisk. Mor: innfødt polakk, unskulpturert. Fars DNAM de hentet gjennom bakdor fra Helseetaten, mors DNAM de enkelt stjålet fra brukselsk databank om EUs donororganer.
For behov av Hunts Teamet arbeidet i USA og uten grenser over femti sneakere, de lastet DNAM med terabyter, Sentralets datamaskiner ustanselig grøt seg i alle sider med blokker av krystalminne, de tatt opp halv av nederst etasje. Sneakere selv var leiet av blinde middelmanner til enkelte oppgaver, de hadde ikke konsept, for hvem og hva de faktisk gjøre. Det mener – Hunt håpet, at det er slik. Hva faktisk vet sneakere… Ikke uten grunn var nettverk av lovforsikring demontert fra Sentralets romer.

Black Oceans, part 42

•11/05/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

‭ - Kanskje du burde ikke krangle med han da. I generelt… Dag etter dag, lange samtaler, din ansikt på skjermen… Han hadde alle data for å programmere for deg dette monad, selv fra hans selv. Med femte skal snakke allerede kun jeg.
‏ - Den mer skal du eskponere seg. Siden fjerde tenkt om det, femte skal tenke om det sikkert. Det er trist at du har ikke besluttet for å falsere utsikten på kommunikasjoner, dette ville må det umulig for ham for å måle. Og slik? Du vet ikke dag eller time. Han bor i sammen lab, psykomemer kumulerer seg, i slutt han komme opp med sammen ide. Noen burde vakte på deg tjue-fire timer i døgn.
‏ - Hvis jeg plutselig beslutte å hoppe av vindue, da ingen skal ha mulighet for å stoppe meg.
‏ - Også sant.
‏ Igjen de satt i stille.
‏ Over Ny York sola gang ned. Hun snudde med sin lenestol, han sett på henne nå fra profil, lyse hår splittet lys rundt sin hode, omringet henne med en glorie av pastellfarger, varmt lys; når henne egen var blek, kald. Hunt rettet sjalet, snudd øyne til mørke menhirer av bygninger. Sende giftekniv, eller ikke?

Black Oceans, part 41

•09/05/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. You didn’t think I had forgotten, did you? Still busy, but will have a break from work in the coming week.

Hunt taktfullt ventet en moment i stille, og etterpå spørte, nøye manifestering med tone av stemmen likegyldighet:
- Så kan de virkelig vaere konkurranse? Fordi at du tror ikke i sammentreff?
Hun krympet seg.
- Nei, det var ikke en sammentreff.
- Da hva? Hvem? Fransker? Og kanskje Hongkongisk Selskapet? Man må gjøre noe med det, yngel en betryggende raport, fordi hvis histori skal spre i panikk versjon… Skrekk. Der alle ser seg som en potensiell mål. Hva, skal de gjøre dem daglig på inngang en tung psykoanalyse for å uttale sinnidentitet?
Vassone smilet med hjorne av munn.
- Og på bak av dette huset – hun nynnet – på kysten av havet, nesten på stranda – der var en stud, og det var min stud, veldig min, mine hester, arabiske, hver minimum mega. – Hun sett på Hunt. – Der er ingen logikk i dette, ikke sant?
- Vent et øyeblikk…
- Akkurat.
- Jeg har visst ikke, at fire var slik hevngjerrig drittsekk. Når hadde han tid for å tamme det?
- Da, når han har hodepinne – fnyset Marina. – Etterpå han var flattet og beistet knipset bånd, akkurat bånd forsvinnet. Sikkert han plannet det slik. Kanskje han ville å utpresse oss. Merkelig at han ikke målet noen til deg. Kanskje han har ikke nok tid.

Black Oceans, part 40

•28/04/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Medium gikk inn med hover. Massakre. To liker. Men vi har innspilling. Så faktisk, må du si: hvilken føl er det?
Marina festet øyene gjennom helvegene vindu til by våkner til nattliv. Som vanligvis, hun var helt i kontroll: ingen en ukontrollert flyt av ansikt muskel. Hun kunne vaere slik for timer – og Hunt kunne se for timer på henne. Brede arr av farge av levret blod tegnet hennes kinn fra topp til ned og i tvers.
- Det er ikke som vi forestiller – hun sa endelig. – Det er ikke en tvang; og ikke ta av kontroll over kroppen; det er ikke selv avdeling av personlighet. Jeg skal allerede ganske søke analogi med narkotiker. Sånn, du forstår, jeg virkelig hatet seg for mord av mine barn.
- Du har bare en barn, sønnen Jason.
- Jeg vet. Vet! Men deres minne var så klart, jeg husket deres navner, utsikt, jeg husket, hvordan jeg satte seg i salongen foran inkuben og se, hvordan de grør… jeg huske fortsatt, mer klart. Interiør av noen hus, og dette mann, det var min mann. Disse ting… lukt av hans hud, refleksjon av sola på møbler. Mellom vinduer man kan se havet… jeg vet, at det er havet… Jeg – jeg mener ikke meg: hun, dette kvinne – men jeg husker det, så liksom jeg også… De var så små, to og tre år, han kjøret et sted etter jobb, kom ikke tilbake, og de roper og roper, og jeg var så ung… Du forstår, jeg husker også hennes unnskyldninger. Men over alt barna, min Gud, disse barna. Hun slått dem av, som man slår av en data. Hun stoppet å mate dem, kneblert, stengt i baderom, gikk å ha glede. Ro. Jeg husker, hvordan jeg gjør det. Forstår du? Jeg husker det. Og hvis det vaere helt fremmed, kopiert fra annens liv… det blande seg, mikser seg, flette, adaptere seg i min egen minne! I en minne, jeg gjør kjærlighet med dette hennes/min mann foran speilen – og i refleksjon er jeg, jeg! Monaden fallet, med forlater en stykk av det, svie, eiter, og det spiser i meg, grør, presser tentakler. Kreft av falsk minne. Og der, i restaurant, dette fallet på meg, som noen brått herdet meg fra stor amnesi. Jeg husket meg – slik det sett ut: jeg husket meg.

Black Oceans, part 39

•27/04/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

3.‏ ‎Svarte

Henne kjørte til Ny York om kvelden. Til selv Sentralen hun var eskortet ved disse to gorillaer tildelet ‭ selv i Boston.
I hennes kontor ventet Hunt. Han våknet seg bare sen i ettermiddag; når han leget seg, han tatt av og slått av telefonen, og til sekretærprogrammet ordret han til å si, at han er “uoppnåelig”, hva i denne tider kunne bare mene status veldig naer til klinisk døde.
Ved kvelden han kledd på lyse bukser og mørk vest. Skjerf han hadde obligatorisk snøhvit, i denne, sølv i dette tid, nål med logo av hans juridisk korporasjon, hestehale festet med gull tråd – han fortsatt kledd seg som en Washingtons kontormedarbeider, selv stoppet å identifisere seg med han fra disse tider. Med vaner resterende. Standard sminke rundt øyne og profilert øyebrynene gav hans ansiktet noen rov utsikt, som også var medlem til kapitals (lese: hollywoods) kanon av herrens skjønnhet.
- Hvordan føller det? – han sporte Vassone, når de utvekslet første ritual høfligheter NEti, hva tatt nesten kvarter. Deres relasjoner var forstatt tett formalisert, de ville ikke å gjøre noen irreversibel feil, gående uten rammer av etikett. Det mener noen, men Hunt var ikke sikkert, faktisk hva. Igjen han sporte seg i sinn: Skulle jeg sende til henne en giftekniv?
- Forferdelig – mumlet Vassone, fallet seg i vedvindu lenestol.
- Hvorfor kjørte deg generelt til dette Boston? Det er bedre, at du la seg vaere med foreleser og alle resten, her er mye nok arbeid. Femtes tingene kom, jeg venter på en profil og tips, jeg snart skal må begynne forhandlinger med ham. Og det er godt, at han mellomtiden gav seg i vene, og sover. U-uu, hvordan det ser ut. Med nåler?
- Mhm.
- Det skal ikke gå mindre uten operasjon, det skal ikke helbrede seg med ingen arr. Smerter det?
- Ikke nå.
- Har du hørte om McFly?
- Denne hjemsøkt hus i Montana? Hva skjedd?

Black Oceans, part 38

•20/04/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian. Did I say until the weekend? I meant all the way to the weekend over in May. One of them.

Thus ends the second chapter. That’s 8.1% done! Work is proceeding at 81% efficiency. At this rate, I’ll be done in 533 days – that’s sometime in October 2014. Well within expected schedule slippage.

“JFK” landet, tollmanner sjekkte flyets kurset, Flowers underskrevet papirer og ansatte sykepleiere flyttet bevisstløs mann til ambulansen. Han kjøret i grå av byens daggry, sjåfør sittende bak rattet sovet, data våknet ham etter når de kom til stedet. De hentet bevisstløsende på en båre. Ifølge instruksjoner, de leget det på gulvet av heisen og kjøret bort.
Heisen stoppet en etasje under Sentralen. Nummer 4 var rullet på bårevogn gjennom hvite korridorer til en sale kastet ut i halv-mørket. Her han var tok på med legen og sykepleieren: de kledd ham av, flyktig undersøkt, beskrevet. I salen stodd halv dusin maskiner av fullt medisinsk omsorg, tre av de sarkofager var allerede full – pustet i dem, sakte og møysommelig, organismer tomt av pneuma.
Nesten sarkofag åpnet som en blomster, med asymestriske metall, plastikk og glass blader, rekkende for mannen i koma. Maskin akseptert ham i sin skjød, omringet med utallige armer, dekket med halvgjennomsiktige filmene og invaderte med nåler, sonder, sensorer, elektroder. De våknet opp – her og i salen neste – fjerde setter av små ledskjermer, taller og dioder, brannte kantete hieroglyfer av liv.
Legen og sykepleieren gikk bort. De sovet sovløs. Fire av utgåtte. Maskiner klemmer dem. Bare deres ansikter kunne man se klart.

Black Oceans, part 37

•17/04/2013 • Leave a Comment

This is a post in the ongoing project to translate Czarne Oceany from Polish to Norwegian.

- Det er minst en fotfeste ved revisjon av søknader for finansiering. Noen bestillet dette efes?
- Ingen. Ingen bare tenket om det.
- Så slik. Kasting bort av budsjetsmiddeler, utgifter uforenlig med spesifikasjonen, underslager. Vi skal se, hvem kjører på hvem.
- Hva har du hørt på festen i himmelske sfærer? Hvordan i kapitalen vipper seg humører? Er dette tid for å anklage oss, eller le ut?
- En uterlukker ikke den andre, minst ifølge dem – mumlet Hunt tenkefult. – Hør, jeg ønsker, at du satte noen på analysen disse alle masse raser, du vet, sekter, selvmorder, disse tingene.
- I hvilken kontekst? Sinnrommets? Hva skulle dette vaere, kanskje historisk bagrunn for barn?
- Neii. Satte noen med hode på sine skuldrene, la ham prøve å syntesere dette, vi har her en klar trend, langsiktig prosess… Jeg vet ikke, helvete, må han tenke. Jeg har prøvde en gang, men… Jeg skal sove, jeg vil ikke gå hjemme. – Han stod opp, gjespet. – Anzelm, for Guds kjærlighet, vaske seg, du ser ut som en voodoo prest på jobb.
- Fred med deg, Nicholas, fred med deg.

 
Follow

Get every new post delivered to your Inbox.